Commit, push and create a pull request in VSTS with just seven characters!

I'm a huge fan of automation and reducing the need for repetitive tasks, even if we're just talking about a couple of mouse clicks. When you're working with Visual Studio and Visual Studio Team Services you may or may not be doing a fair share of clicks each day. Commit, push, create pull request, confirm... rinse and repeat.

Coming from a Microsoft world I'm not that much of a command line user, even though I have some Linux experience. If there's a GUI I'll probably pick that over the command line any day. However, having had tendonitis in both arms before I wouldn't mind sparing myself a few clicks here and there.

I had this idea while working through a couple of bugs on a project today, why not investigate and implement a reduction of tedious operations? I first thought of git hooks, but apparently there is no such as a post push hook in existence! Who would have thought!? Enter git alias, my saviour. After an hour or two of messing around this is what I came up with:

git config alias.branch-name '!git rev-parse --abbrev-ref HEAD'
git config alias.pull-request '!curl -u your@email.tld:yourAccessToken https://{collection}/DefaultCollection/{project}/_apis/git/repositories/{repository}/pullRequests?api-version=3.0 -d "{\"sourceRefName\": \"refs/heads/$(git branch-name)\",\"targetRefName\": \"refs/heads/develop\",\"title\": \"Merge $(git branch-name) to develop\",\"description\": \"Merging $(git branch-name) into develop\",\"reviewers\": [{\"id\": \"{teamGuid}\"}]}" -H "Content-Type: application/json"'
git config alias.pub '!git push -u origin $(git branch-name) && git pull-request'

Now you can just create your new branch, write your code and simply write "git pub" in the command line. Enjoy!

#visualstudio #vsts #visualstudioteamservices #git #bash #programming #curl

Bitten twice, don't remember, don't learn. Read to avoid, or eat caramel pudding!

[11.10.2017 11:47:12 Informational] NUnit Adapter 3.8.0.0: Test discovery starting
[11.10.2017 11:47:12 Warning] Exception System.InvalidOperationException, Exception converting <REDACTED>
[11.10.2017 11:47:12 Warning] Operasjonen er ugyldig på grunn av objektets gjeldende status.
[11.10.2017 11:47:12 Warning] Exception System.InvalidOperationException, Exception converting <REDACTED>
[11.10.2017 11:47:12 Warning] Operasjonen er ugyldig på grunn av objektets gjeldende status.
[11.10.2017 11:47:12 Warning] Exception System.InvalidOperationException, Exception converting <REDACTED>
[11.10.2017 11:47:12 Warning] Operasjonen er ugyldig på grunn av objektets gjeldende status.
[11.10.2017 11:47:12 Informational] NUnit Adapter 3.8.0.0: Test discovery complete

Don't you hate it when this happens? You've written some awesome tests to find all the bugs in one go, but then NUnit betrays you. It's happened one too many times, twice to be honest.

A friend told me that writing things down is a very good idea, it really helps when your memory starts to fade which it tends to do once you reach a certain age... (> 6), so this time I'm blogging about it!

I'm not really sure what's happening here, but after some very tedious trial and error a month and a half ago I managed to pinpoint it down to one pesky nuget package: Microsoft.NET.Test.SDK 15.0.0-preview-20170106-08. Simply upgrade this package to the latest version, 15.3.0 at time of writing this post, and you should be out of the woods. If you however are so unlucky that the problem persists... then you can check out my awesome recipe for caramel pudding here!

Thanks to Terje for making me write this post!

Karamellpudding for myke mager (vegansk)

Hvis du, som jeg, får i overkant mye papirarbeid å "fylle ut" ved inntak av produkter som deler innhold med jur, så er dette definitivt en oppskrift for deg. Det forutsetter naturligvis at du faktisk savner det åttende underverket en god karamellpudding faktisk er.

Jeg har alltid vært glad i melkeprodukter, spesielt riskrem, karamellpudding, yoghurt og iskrem. Men etter opptakten til et opphold på gastrokirurgisk avdeling, som forøvrig ikke er like apetittelig som navnet kanskje kan antyde, så er ikke mitt fordøyelsessystem nå lenger spesielt begeistret for produktene til Tines jurister. Dette er i grunn ikke spesielt problematisk, for det meste kan lages med soyamelk og hurra for det. Fra i dag kan jeg konstatere at dette også gjelder karamellpudding. Siden kjæresten min er veganer, så valgte jeg i samme slengen å bytte ut eggene, så kan enda flere glede seg over sluttproduktet, og for et sluttprodukt det ble!

Jeg har alltid hørt at karamellpudding er ganske vrient å lage, sukker skal smeltes, fingre skal ikke brennes, pudding skal vannbades. Men alt går med litt tålmodighet. Jeg valgte å ta utgangspunkt i oppskriften til matprat.no med noen av mine egne modifikasjoner, den er tross alt øverst på Google og lyder som følger:

Ingredienser (8 porsjoner):

  • 2 desiliter sukker til karamell.
  • 6 desiliter soyamelk fra Alpro, søtet versjon.
  • 3 desiliter soyafløte fra Alpro (vispbar) - Jeg valgte den vispbare siden det er den eneste soyafløten jeg har erfaring med. If it's not broken, don't fix it.
  • 5 spiseskjeer sukker (ikke til karamell)
  • 48 gram No Egg Natural Egg Replacer fra Orgran - Dette tilsvarer 8 egg.
  • 240 milliliter vann (til å blande med No Egg) - Dette tilsvarer 8 egg.
  • 1 vaniljestang fra Hindu.

Matprats oppskrift foregår i en rekkefølge som jeg ikke føler gir helt mening, derfor går jeg frem på en litt annen måte så man får minst rot på kjøkkenet, og utnytter tiden bedre. Jeg anbefaler at du måler opp alle ingrediensene og oppbevarer de i målebegerne sine, så du kan rydde vekk ingredienspakkene med engang. Da får du bedre plass til å jobbe på kjøkkenet ditt. Sukkeret passer fint i en liten kaffekopp for eksempel og tar langt mindre plass enn en kilospakke på benken din.

Slik gjør du:

Ha melken, fløten og de fem spiseskjeene med sukker i en kjele, ikke for liten for da søler du så fælt. Åpne vaniljestanga på langs med en skarp kniv, ikke skjær deg for vaniljestenger koster litt. Skrap ut frøene, får du det på fingrene så skrap det av fingrene med den trygge siden av kniven din, eller en skje. Alle frøene skal oppi kjelen, deretter skal den tomme vaniljestanga oppi. Sørg så for at denne blandinga får et oppkok, før du setter den til avkjøling, helst utendørs eller på en innglasset terasse. Det tar cirka en til en og en halv time før blandinga er kjølig nok, kroppstemperatur er helt OK så bruk gjerne en (REN) lillefinger til å sjekke om den er klar. Blandinga vil få en snerk, det går helt fint. Det går også helt fint at vaniljesukkeret har samlet seg mot midten, det er bare å røre litt rundt når du skal bruke blandinga igjen. Vi kommer tilbake til dette.

Når blandinga står til avkjøling så er det på tide å smelte sukker, men finn fram formen du skal ha puddingen din i først. En brødform funker utmerket. Å smelte sukker kan være en skremmende opplevelse, spesielt for de som aldri har gjort det før, men alt går bra med tålmodighet og oppmerksomhet. Matprat mener at dette bør foregå på lav varme, men de strøk garantert i kjemi på videregående siden smeltepunktet til sukrose ligger mellom 160 til 185 celcius. Dit kommer du ikke om ovnen står på en sjettedels effekt. Jeg er litt tøff og kjører på med full guffe, men følger også med på kjelen som en hauk. I det sukkeret begynner å omdannes til karamell så drar jeg blandinga av plata. Deretter skrur jeg plata ned, venter litt, tilsetter noen dråper sitron så det ikke svir seg så lett og fører kjelen tilbake på plata. Dette fungerte helt utmerket for meg, men terskelen for å kløne det til er meget lav. Følg med!

Etter at sukkeret er smeltet så er det bare å få det over i formen, men bruk grytekluter, for temperaturen er garantert over 160 celcius og det er i overkant ubehagelig å få dette på fingrene, spesielt natt til nyttårsaften når alle nødetater har nok av andre ting å finne på.

Nå er det på tide å vispe sammen jukseeggene. Det er forholdsvis enkelt og skulle ikke nødvendiggjøre noen dypere forklaring enn bland og visp. Når det er gjort så er det nok ikke så lenge igjen til melkeblandinga er ferdig avkjølt, stikk lillefingeren oppi og kjenn etter. Pass på at det er melkeblandinga du stikker fingeren oppi og IKKE karamellen. Dersom melkeblandinga er klar så blander du den sammen med jukseeggene. Hold karamellene helt utenfor. Når melkeblandinga og jukseeggene er ferdig sammenpisket så lar du blandingen hvile i ti minutter, dette for å unngå luftbobler i puddingen.

Nå er det på tide å sette ovnen på 120 celcius, over- og underarme, hvis du ikke har en veldig kjapp ovn for da kan du i grunn vente.

Etter at du har ventet enda litt til, det gjør du mye av i denne prosessen og dette var kanskje litt sent å advare deg om, så siler du melke- og jukseggblandinga over i formen som allerede har et fundament av karamell i bunnen. Bruk for guds skyld en sil, eller så får du masse ekkel guffe i puddingen din, og det er det ingen som liker.

Sett en dyp langpanne på nederste rille i den forvarmede ovnen din, fyll opp med VARMT vann til en tredjedel av langpanna er dekket og sett puddingformen (med alt sammen oppi) oppi langpanna. Kryss fingrene og håp at alt stivner (spoiler: det stivner).

Vent i to timer, sjekk så om puddingen disser litt ved å dytte litt på midten med undersiden av en fuktet spiseskje. Denne testen bør gi positivt utslag, og puddingen din er herved en suksess! Sett formen til avkjøling på din innglassede terasse over natten, ikke i kjøleskapet for da kan det hende du svir merker i kjøleskapsplatene dine, Ikke sett den i romtemperatur heller da den må stå kjølig så puddingen får "satt seg". Legg gjerne en liten fjøl over med en liten åpning, så unngår du at mus forsyner seg av puddingen mens den står ute til avkjøling.

Dagen derpå når puddingen er avkjølt finner du frem et serveringsfat som passer din pudding, og en smørkniv. Skjær forsiktig langs alle sidene rundt puddingen, legg fatet over formen og snu puddingen. Dette er ikke tiden for å samle, da det vil være rikelig med saus rundt puddingen din. Vend raskt og sett så puddingen i kjøleskapet frem til den skal serveres.

Dersom du ikke skulket lesetimene på barneskolen og ikke er en fullstendig fiasko så bør du dagen derpå kunne nyte følgende:



#karamellpudding #vegansk #vegan #alpro

ReCore - Et populærkulturelt Frankensteins monster

En skikkelig kjekkas

 

Ikke alle ideer er gode. For eksempel å steke to egg i en altfor liten panne, å spise pølser med løk samme dag som du skal på din første date noensinne (i en alder av 18 år), å spise en hel eske läkerol på en heldagsprøve på videregående. Hvis du klarer å fordøye det faktum at lakserende pastiller på eksamener ikke er en god idé, og at rå løk gir hun du er så heit på like mye lyst til å kysse deg som enkefru Hansen i fjerde, så bør det ikke være spesielt problematisk for deg å forstå at ReCore heller ikke er en spesielt god idé.

Eller, det var en god idé da Gearbox Software hadde den og manet frem Borderlands. Nå er den bare brukt opp, omtrent slik magen din føles når det nærmer seg lunsj på heldagsprøven etter at du har ufullstendig brutt ned sukkerfritt godteri. Det skal nevnes at utvikleren faktisk har forsøkt seg på å være litt original, de har piffet opp sin Borderlands-klone med den robotiske fetteren til Dogmeat fra Fallout, så det gikk gærnt likevel.

Men hvordan er det egentlig å spille?

I en åpningsscene som minner overraskende mye den siste Star Wars-filmen våkner du opp som en vaskeekte kopi av Rey, ei dame med navnet Joule og hun befinner seg på en planet kalt Far Eden. Denne planeten skulle tilsynelatende terraformes til et nytt paradis etter at vi (menneskeheten) regelrett kødda til vår forrige planet. Du gjettet riktig, vi rævkjørte jordkloden så vi måtte finne oss et annet sted å infisere. Her er du som det eneste mennesket i mil omkrets, for gud vet hva som har skjedd med dine skipskamerater, mutters alene og må... jeg er ikke helt sikker egentlig, men det blir forklart i en ikke fullt så koselig hjemmevideo fra det jeg mener å erindre er Joules pappa. Jeg husker desverre ikke så mye av denne videoen, jeg ble i grunn mere engasjert av hvorvidt dette faktisk ER Joules pappa. Dette er ikke et familieforhold vi kan være helt sikre på da vi hittil ikke har blitt presentert med noen troverdig dokumentasjon som underbygger denne påstanden. Hadde denne mannen egentlig noensinne hunkydory med Joules mor? Er Joule kanskje et prøverørsbarn? Eller er hun en robot, slik som bikkja? Jeg kjenner at disse spørsmålene er betraktelig mere engasjerende enn historien i dette spillet har vært hittil. Til tross for alle usikkerhetene rundt hvorvidt mannen i hjemmevideoen er Joules faktiske faderlige opphav, så kjemper jeg meg videre.

Med rakettrulleskøyter og sko med innebygd hoppestokk er det å flytte seg fra A til B betydelig mere fornøyelig enn i de første timene av <sett inn generisk progresjonsdrevet adventure-spill>. Det er et stort pluss at jeg ikke er tvunget til å krype fremover. Desverre er ikke denne tidsbesparelsen verdt det islandske bruttonasjonalproduktet engang, da denne tas igjen av en uforståelig lang ladetid mellom hver gang man går fra en sone til en annen.
Dette spillet må lade oftere enn en muskedunder fra den amerikanske borgerkrigen, det ligger dermed ikke akkurat an til terningkast sju. Det er dog en bonus at det sammes ikke kan sies om Joules rifle. Den kan rett og slett ikke gå tom for ammunisjon, og som om ikke det var nok så er autosikting en like stor selvfølgelighet i dette spillet som det chihuahuer er i Paris Hiltons veske. Med andre ord er kampdelen av spillet direkte deilig ettersom jeg er omtrent like treffsikker som Lucky Lukes alkoholiserte tremenning.

Men dette holder desverre ikke til å veie opp for denne kompilasjonen av klisjeer. ReCore inneholder ikke et fnugg av originalitet. At det finnes mennesker der ute på den store veven som mener at dette er for Xbox hva Legend of Zelda alltid har vært Nintendo tar jeg som en personlig fornærmelse. Hadde jeg vært i stand til å ta slike ord i min munn så ville jeg oppsøkt lege umiddelbart.

Det finnes flere andre aspekter i dette spillet som jeg ikke har utforsket når jeg skriver dette sammendraget, det er rett og slett av den enkle grunn at jeg ikke føler det fortjener mere.

Jeg tviler på at dette er et spill jeg noensinne kommer til å fullføre, og jeg kjenner at akkurat nå irriterer jeg meg mere over at man ikke kan ekstrahere digitale kopier for å kaste de på havet enn det faktum at jeg faktisk er i besittelse av spillet.

Kan man egentlig kalle det et spill? Jeg føler at ReCore er en sammensydd kavalkade av resirkulerte ideer fjorten studioer har hatt tidligere, en populærkulturell fremtidsklone av Frankensteins monster, rett og slett.

På biltur i Australia - Forza Horizon 3

Hvis den funker på Mars så funker den i Australia!

 

Da jeg ble spurt i sommer om hvilket spill jeg gledet meg mest til utover høsten og vinteren så svarte jeg det åpenbare. Jeg var skråsikker på at det var gjenutgivelsen av Star Trek Online på Xbox One. Så skråsikke var jeg at jeg faktisk gikk til anskaffelse av en Xbox One utelukkende fordi at jeg hadde lest at denne tittelen skulle komme til maskinen. Jeg har fortsatt ikke spilt Star Trek Online, og når jeg tenker tilbake så har jeg gledet meg betydelig mere til en helt annen og veldig annerledes tittel enn Star Trek Online: Nemlig Forza Horizon 3.

Jeg ble introdusert til denne merkevaren i vår da jeg spurte venner av meg om hvilke titler man bare må ha på en Xbox One. Å kjøpe en maskin kun for én tittel følte jeg ble for dumt, dermed var jakten i gang etter andre kremtitler. Forslaget om Forza-serien ble naturligvis møtt med noe skepsis da jeg aldri har vært spesielt bilinteressert, ikke var det overflod av røde og blå skall heller. Men all skepsis ble blåst av (kjøre)banen da jeg endelig fikk prøvd Forza Horizon 2, å umiddelbart bli frelst av et bilspill var en helt ny opplevelse for meg.

Med dette i mente så er det neppe noen overraskelse for noen at jeg ble i overkant begeistret da Microsoft på årets E3-messe annonserte at Forza Horizon 3 var like om hjørnet, og denne gangen i selveste Australia, et mystisk land langt borte med fantastisk natur, pent vær, stappfullt av tøffe biler og lite trafikk. Det var i allefall det jeg trodde. Til å være et så stort land med så mye avsidesliggende natur så er det utrolig mye trafikk og atpåtil kjører de på feil side av veien. Annet kan man vel i grunn ikke forvente av et land som svarer til dronning Elizabeth. Nå vel, ikke noe problem dersom man skaffer seg en offroader og et ekstra par underbukser, det er nemlig UTROLIG mye sand i Australia og den trenger inn OVERALT, ikke bare i radiatorer og motorer.

Forza Horizon 3 er bygget på samme lest som forgjengeren, med noen ganske kule forbedringer og tillegg. Det er både bedre vær, kulere biler og flere løp å kjøre. De har bevart suksessformelen, utelatt Freddy Kalas fra de mange radiostasjonene man kan velge mellom og bevart den gode festivalstemningen. Men det aller kuleste er at det nå er DU som som sitter i førersetet for festivalen. Det er DU som er ansvarlig for å arrangere Horizon. Du må skaffe dyktige bilførere, flere fans og sette opp løp. Dette bringer en helt ny dimensjon til spillet, du er ikke lenger bare en drone som følger en maskinstemme som ber deg kjøre fra A til B og delta her og der.

Men dette er ikke det eneste nye Turn 10 har med seg i kofferten. Forza Horizon 3 byr også på en ukentlig tematisk konkurranse kalt Forzathon. I Forzathon kan spillere stikke av med premier basert på hva konkurransen handler om. I skrivende stund foregår det en Forzathon-konkurranse der man kan vinne en M12S Warthog CST, du leste riktig, offroad-kjøretøyet fra Halo-serien. Noen husker kanskje mitt noe syrlige spark mot denne farkosten i et tidligere innlegg, men det er ikke til å skyve under en stol at det er rimelig kult når en franchise dukker opp i en annen. Tommel opp til Microsoft for dette! De som spilte Halo: The Master Chief Collection før den offisielle lanseringen av Forza Horizon 3 har allerede mottatt en kode for denne farkosten fra Microsoft.

Hva blir det neste? Rat truck fra Gears of War? Juksebilen, eller kanskje til og med Furious the Monkey Boy, fra Age of Empires II? Jeg gleder meg stort til å se hvilke nye temakonkurranser som kommer i ukene fremover!

Hva liker du best ved Forza-serien? Legg igjen en kommentar! :)

#spmg #captianclueless #forzahorizon3 #xboxone #gaming

Ei jolle full av stein

Trodde du EVE var for noobs!? Tro om igjen! Jeg har aldri i mitt liv laget et Excel-ark til et spill før, men det har jeg altså nå.

Nå har jeg kjøpt en Survey Scanner II så jeg kan se hvor stor en asteroide er. Når jeg vet størrelsen så vet jeg også om jeg får plass til alle ressursene i lasterommet på romskipet mitt. Med denne informasjonen og det at jeg har regnet ut at jeg med to stykker Mining Laser II kan hugge 400 kubikkmeter med romstein i minuttet, så kan jeg konkludere med at jeg fyller opp lasterommet på eksakt 12 og et halvt minutt.

Jeg vet ikke lenger om jeg hygger meg eller om jeg pugger til matematikkeksamen. Men det er et eller annet merkverdig drivende og tilfredsstillende ved dette spillet. Kanskje det er ønsket om å kunne kjøre de storste rombåtene, mens jeg farter rundt i min håpefulle jolle som ikke engang ville rommet Chewbaccas svigermors rompe?

Eller er det håpet om å bli med i romkamper på størrelse med uoverenstemmelsen du og eksen hadde i forrige familietilstelning?

Eller kanskje jeg rett og slett har et latterlig naivt håp om å kunne konstruere mitt eget romimperium? Er jeg New Edens svar på Donald Trump?

Jeg er sannelig ikke sikker, men en ting er sikkert: jeg MÅ hugge mere stein! Space Miner Captain Clueless out! Dere finner meg i New Eden.

#spmg #eveonline #gaming #gruvedrift

Spill hva som helst uten mus og tastatur

Å være nerd med tennisalbue er som å være løve med gebiss, men det er i grunn ikke så ille så lenge gebisset ikke er laget av kryssfinér og skolelim. Mitt metaforiske gebiss er helt fantastisk og heter Xpadder. Mer om det snart.

Blizzard har i disse dager lansert atter en utvidelsespakke, denne gangen er Burning Legion på fremmarsj (igjen) og de mest ihuga lore-fantastene (ikke til forveksling med lår, journ.anm) spekulerer i hvorvidt dette kanskje er den siste utvidelsespakken. Det har ikke vært min største bekymring hittil, for jeg har over en lengre periode hatt tennisalbue, eller musearm som det også heter. Cue allverdens musevitser. Bare prøv, jeg har hørt de fleste.

Min bekymring har dreid seg om hvordan jeg med min tennisalbue skal klare å spille dette, når jeg ikke orker å bruke høyremus og jeg ikke aner hvordan jeg skal klare å spille med en venstremus. I all min oppfinnsomhet tenkte jeg, "hvorfor ikke spille det med håndkontroller?" - Det er jo tross alt noen der ute som har rundet Dark Souls 3 med et trommesett tilhørende Guitar Hero, da kan vel jeg klare å spille WoW med en Xbox 360-kontroller. På tide å gjøre litt research.

Et kjapt Google-søk viste at dette absolutt gikk an, og at man til og med kunne gjøre det med nogenlunde suksess også i endgame. Løsningen skulle vise seg å være et lite program kalt Xpadder. Det er rett og slett ikke noe mere enn et program som lar deg mappe alle mulige tastatur- og mushendelser til knappene på din valgfrie håndkontroller. Det er utviklet av en herremann ved navn Jonathan, koster kun 6 engelske pund og fungerer utmerket på Windows 10, 8.1, 8, 7, Vista og XP. Alle fremtidige oppgraderinger er gratis kan Jonathan informere oss om. Ypperlig.

Xpadder krever at du har litt mere enn sagflis og bomull mellom ørene, men er ikke overdådig komplisert. Det krever i tillegg at du planlegger litt for hvilke tastekombinasjoner du vil bruke, men om du bruker ca et kvarter på å tenke gjennom dette så kommer du til å kunne spille både World of Warcraft og andre MMORPG-spill i all sin pomp og prakt. Etter at du har kjørt "Detect" for alle hendelser din håndkontroller kan utføre, så er du klar til å utføre selve mappingen av kontroller og taster. Det ser omtrent slik ut:

Dette bildet viser mitt Xpadder-oppsett.

  • Left Stick (helt til venstre i bildet) er bundet til WASD. Dette gjør meg i stand til å bevege min karakter akkurat slik som tastaturspillere kan med sine.
  • Left Stick trykket inn er bundet til venstre museklikk.
  • Right Stick (helt til høyre i bildet) er bundet til til musepekeren. Dette gir meg full kontroll over karakter og kameravinkling.
  • Right Stick trykket inn er bundet til apostrof-tasten for å aktivere autorun. Dette gjør at jeg unngår unødig belastning av venstre tommel og arm.
  • Dpad-en er bundet til musepekeren for å kunne gjøre presisjonsbevegelser siden man ikke blir verdensmester i å bruke Right Stick på en dag. Når jeg blir flinkere til det, så kommer jeg til å ofre dpad-en til fire andre taster.
  • Fargeknappe på kontrolleren min er satt opp som følger: A = 1, X = 2, Y = 3 og B = 4. Disse tilsvarer de fire første ferdighetene på actionbar-en in-game.
  • Left Bumper (LB) er bundet til Shift, dette åpner for fire nye taster dersom jeg kombinerer LB og fargeknappene. Dette blir de fire neste ferdighetene på actionbar-en in-game.
  • Right Bumper (RB) er bundet til Alt, dette åpner for åtte nye taster dersom jeg kombinerer RB og fargeknappene, og deretter LB, RB og fargeknappene. Dette blir de fire siste ferdighetene i actionbar-en pluss fire andre ting som jeg foreløpig ikke har bestemt meg for.
  • Left Trigger har jeg bundet til høyre musetast for å bedre kontrollere kameravinkel uten å anstrenge sener i høyrearmen for mye.
  • Right Trigger har jeg bundet til mellomromstasten for å kunne hoppe og fly in-game. Dette gjør jeg sjeldent, så det blir minimalt med anstrengelse for høyrearmen.

Dette har jeg lagret som en egen profil til World of Warcraft. Jeg har også en profil for å spille Diablo 3 med Xbox 360-kontroller på PC. Samme prinsipp, andre detaljer.

Jeg kan virkelig ikke få understreket nok hvor fabelaktig dette bittelille programmet er. Til en ubetydelig sum av bare 6 pund har det allerede gitt meg valuta for pengene og vel så det i form av en helg med flerfoldige timer av et spill jeg har spilt i ti år, som jeg trodde at jeg nå bare kunne legge på hylla og glemme. Hadde Xpadder vært børsnotert ville jeg anbefalt en investering sporenstreks.

Har du trøbbel med hender, armer eller ledd? Er du glad i å spille? Da er det ingen grunn til å ikke prøve å bytte ut mus og tastatur med en håndkontroller. Med Xpadder kan du rett og slett spille hva som helst med håndkontroll.

Xpadder får du tak i her.

#spmg #gaming #worldofwarcraft #blizzard #legion #xpadder #tennisalbue #musearm #håndkontroller #xbox360

Warthog - jeg hater deg

Hvordan funker denne driten!?

 

Med en håndkontroller som kunne gitt selveste Mor Teresa en orgasme hun sent ville glemt har jeg desperat forsøkt å komme meg gjennom dette intergalaktiske stevnet i leirdueskyting. Endelig, etter TRETTEN år, er jeg ferdig med Halo: Combat Evolved! Dette er min ode til det jeg likte minst i spillet.

Warthog - Jeg hater deg

Du står der, fristende og enkel
Men å håndtere deg, det er som legge pungen mellom to stempel
Jeg tror du skal ta meg raskt og trygt til mål
Men i realiteten har du veigrep som Ahri Behn, eller en vilkårlig annen slimål

Jeg entrer din venstre side, gir gass og forsøker mitt beste
Gir jeg for mye, da går det som jeg leste
At en warthog, den kan ikke hvem som helst kjøre
For å lære det, er det mye du må gjøre

Kjøretimer med djevelen, det er en selvfølge
Gjør du ikke det så kan du med kjøreskole-dropouts slå følge
Men å ta buss i verdensrommet er ingen smal sak
Spesielt ikke når du blir skutt med hagle av en zombie i din panserkledde bak

Skal du komme deg gjennom dette spillet er det en ting jeg har vedtatt
Det er at du må bite igjen og ta apostlenes hester fatt

Og dauer du nå, så kan du bare slenge avgårde din spak
For er det én ting som er sikkert, så er det at forrige checkpoint er LANGT FAEN I VOLD DER BAK

Warthog, jeg hater deg. Jeg tar heller toget! Takk for meg!

#spmg #blogg #halo #combatevolved #warthogs #xbox #xboxone #gaming

Du sløser bort ballene dine

 

Ta det helt med ro. Du suger ikke likevel, eller kanskje du gjør det, men du bruker ihvertfall ikke tenne

Det er helt normalt at Dragonite stikker av, men når Pidgey og Weedle rømmer fra deg som om du er definisjonen av spedalskhet, så begynner du kanskje å tvile på dine pokémontrenerferdigheter. Med flere baller mellom hendene enn Jan Thomas kan skryte på seg å ha håndtert, så skulle du vel tro at du var godt nok rustet til å fange selv den mest kranglete rømling. Men når en Caterpie på 10 CP stikker av for femte gang kan frustrasjonen blir for mye for den mest sindige sjel. Før du overbelaster Mastercardet og belåner både ditt og naboens hus til over pipa, så anbefaler jeg at du tar deg fem minutter og leser dette innlegget.

Når Rattata hopper ut av ballen....

 

For cirka 15 timer siden publiserte Niantic Labs via en av sine offisielle twitter-kontoer, @PokemonGoApp, at det er en bug i Pokémon Go som gjør at det er en økt odds for at pokémonene kan rømme fra en kamp.

Tweet fra en av Niantics offisielle kanaler.

 

Dette betyr rett og slett at det er en aldri så liten feil i vårt alles favorittmobilspill for tiden, hvilket resulterer i at samtlige pokémon har økte sjanser for å rømme fra ballen, og noen vil også være vanskeligere å treffe på grunn av denne feilen. Min anbefaling er at du legger kredittkortene i en skuff, tar deg en kopp saft og finner ut av hvordan du skal komme deg ut av pokéball-gjelden før du havner i neste episode av Luksusfellen.

Følg med på @PokemonGoAppTwitter for ytterligere offisielle oppdateringer om hvordan det står til bak kulissene med Pokémon Go.

Om et par dager er nok alt i orden igjen! Merk forøvrig hvordan jeg bøyer substantivet pokémon, Takk til Språkrådet for en fin forklaring på hvordan dette ordet skal håndteres i det norske språk.

Har du noen tragiske fortellinger om hvordan en pokémon rømte fra deg? Vet du hvor mange baller du har sløst bort? Legg igjen en kommentar, så kan vi le av det sammen!

#spmg #spillmagasinet #blogg #pokemongo #pokemon #mobilspill

Harry Potter og den forbanna ungen

Dette er hæren fløtte meg det dummeste jeg noensinne har lest.

Mange utsalgssteder har denne sommeren annonsert at den nye Messias er underveis i form av "den åttende boka i Harry Potter-serien". Med en nese for detaljer som ikke engang kan måle seg med ei middels stor lecablokk har de annonsert i det vide og det brede om J.K. Rowlings comeback.

Har de egentlig undersøkt hva det faktisk er de har satt seg opp til å omsette? Dette er såvisst ingen ny roman i sagaen om gutten med arret, men et arbeidsmanuskript fra et teaterstykke, innbundet i en frekk forkledning som Storeulv virkelig kunne lært mye av. Det er forsåvidt ikke noe galt i å gi ut et manuskript i bokformat, spesielt ikke med tanke på hvor intelligent det er forretningsmessig og at dette er noe samlere vil verdsette. Hadde jeg vært en multimillionærforfatter så hadde jeg naturligvis gjort akkurat det samme.

Tilbake til boka. Jeg leste herligheten fra perm til perm på en flytur på 3 timer og 15 minutter fra Torp til Tromsø i dag, verket er lettlest og dette drar på ingen måte kredibiliteten i tvil. Det sørger innholdet for fullstendig på egenhånd.

Dette manuskriptet starter et par minutter i forkant av der sagaen om Harry Potter sluttet, rett før heltenes avkom skal til å bestige Galtvortekspressen. Foreløpig ser ikke dette katastrofalt ut, vi tørker svetten og forsøker å pakke bekymringene for knuste forventninger litt bort. Gid de kunne holdt seg der, men det har vi ikke fortjent.

Med det ene plotthullet etter det andre, tidsreising i hytt og pine, 17. mai for Voldemort og en dialog som overhodet ikke engag minner om J.K. Rowlings pennestørk er denne såkalte boken intet annet enn en fantastisk fiasko. Aldri i mitt liv har jeg opplevd et dårligere masket forsøk på å melke et konsept for mere penger enn da jeg leste Harry Potter og den forbanna ungen, som herved bør bli manuskriptets offisielle tittel.

Jeg kunne skrevet mange lange avsnitt om hvordan dette manuskriptet ga meg fantomhemorider, brekningstrang og ønsker om å klemme fingeren min i døra, men det er rett og slett ikke fortjent.

Oppsummert handler manuskriptet om hvordan despoten Harry fullstendig ødelegger sitt forhold til en av sine sønner, som deretter reiser tilbake i tiden fordi han tror det kan bidra til å få et bedre forhold til sin far. Når det viser seg å gå galt i form av at en av deres beste venner aldri blir født, så reiser de tilbake en gang til. Denne gangen resulterer det hele i at mørket tar over og de oppretter en 17. mai for Voldemort. Men vent, det blir bedre! Oppi det hele har Voldemort og en av hans trofaste groupies fått ei datter, som reiser frem og tilbake i tid for å finne pappa og gjenopprette verden slik hun mener den burde være. Daddy issues all around.

Det er ikke noe ved denne boken som en gang lukter svakt av Harry Potter. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg påstått dette var en et flaut forsøk på fan fiction. Er du fortsatt ikke overbevist om at dette ikke engang burde tas i med ildtang, så for guds skyld, dra din smukke stjert til nærmeste bokutsalg og skaff deg denne opptenningsveden sporenstreks.

Jeg sjekket faktisk kalenderen, men det var ikke første april.

Har du lest jævelskapen? Hva syntes du, fant du ut hvem den forbanna ungen var? Legg igjen en kommentar hvor du forteller meg hvor forbanna teit du syns jeg er!

En illustrasjon av hvordan jeg følte meg i etterkant av denne opplevelsen

#harrypotter #blogg #bokanmeldelse #thecursedchild #denforbannaungen

Gjør om dine Fire Pokémon til Ice/Fairy i Sun og Moon!

The Pokémon Company kjører hardt på i disse tider, til stor glede for oss stakkars avhengige. Siste nytt nå er nye oppdateringer fra de kommende Sun- og Moon-spillene. Denne gangen er det ikke bare det samme spillet som sist med litt nye farger og kulere kameravinkler, i oktober skjer det STORE ting!

En av oppdateringene jeg gleder meg mest til som kanskje kun ser kosmetisk ut ved første øyekast er den nye Alola-formen en Pokémon kan innta. Alola-formen gjør at Pokémonen bytter utseende, type og får nye ferdigheter. Et eksempel er Vulpix og Ninetales som i Alola-form blir en kombinasjon av typene Ice og Fairy, og hvem kan vel klage på det når man ser disse bildene?

Sandshew og Sandslash er også to kjente og kjære Pokémon fra første generasjon som dukker opp i ny drakt med sine Alola-former.

Alola-former åpner opp for et helt nytt spektrum av mulige strategier i competitive play blant Pokémon-entusiaster. Nå er det ikke lenger bare megautvikling og typer du må ta høyde for. Nå kan du plutselig finne deg selv i en situasjon hvor strategien du har lagt mot et lag av antatte typer plutselig kommer tilbake og biter deg i skinkene.

Jeg måtte forøvrig sjekke kalenderen da jeg så dette bilde av en Exeggutors Alola-form, men det er faktisk 1. august i dag og ikke 1. april som jeg først fikk inntrykk av. Se bildet nedenfor så skjønner du kjapt hva jeg mener. Teksten fortsetter under bildet.

Men det er ikke bare Alola-former som er nytt i denne generasjonen med Pokémon-spill, selv om det er mere enn nok til at jeg får lyst til å kjøpe spillene. Her har utviklerne virkelig slått på stortromma og like så greit introdusert Pokémoner med det de kaller for "stiler", disse skal angivelig avhenge av miljøet du fanger den aktuelle Pokémonen i. Dette blir en skikkelig gulrot for de av oss som bare MÅ ha full Pokédex, nå holder det ikke lenger bare å ha Pokémonen, jeg må ha den i alle tilgjengelige stiler også. Gotta catch 'em all! Se bildet for eksempler på stiler, de ser ut som heiagjengledere! Pom-Pom Style er min favoritt!

Om IT-karrieren slår feil så skal jeg bli en Pom-Pom-fugl, hva med deg? Jeg får i tillegg ordentlige Hawaii-vibber av Pa'u Style! Gleder meg!

Intet Pokémon-spill er komplett uten en gjeng med nye Pokémon å fange, selv om stiler og Alola-former gir meg en følelse av at jeg allerede har vunnet i Lotto så hadde det ikke vært det samme uten noen fjes å favne om.

Krabaten til venstre kalles Formantis. Kanskje en fjern slektning av Gardevoir? Skilt ved høstingen kanskje? Til høyre for Formantis finner vi Lurantis, noe jeg gjetter er utviklingen av Formantis.

Dette er Minior, og til høyre tror jeg kanskje vi ser den i "Shiny" utgave? Eller kanskje det er gutt og jente, har de kjønn i asteroidebelter?

Gumshoos, skuffende nok har han ikke sko av tyggegummi.

Mudbray, Pokémon-verdenes Tussi fra Ole Brumm. Denne karen ser om mulig enda mere depressiv ut enn eselet med spiker i rompa.

Etter Alola-former, stiler og nye Pokémon er vi likevel fortsatt ikke forbi alt det nye i Pokémon Sun og Moon. Det har kommet signaler om at det kjente og kjære gym-systemet er på vei ut, og kan bli erstattet av "trial captains" i noe som er døpt "The Island Challenge". Hvorvidt dette er et supplement til gym-systemet, eller en erstatter kan man foreløpig fortsatt ikke være helt sikker på. Det fungerer på den måten at man konkurrerer mot en "trial captain", og dersom man klarer det så møter man ved enden av hver prøvelse en såkalt "totem pokémon" som later til å være spesielle og oppgraderte versjoner av eksisterende pokémoner. Disse pokémonene kan tilkalle hjelp midt i kampen, hvilket kan få flere pokémon til å dukke opp og komplisere klammeriet ytterligere.

Men frykt ikke, om du tror dette vil bli for enkelt for deg så er det mere! Om du skulle komme deg gjennom en prøvelse (trial, journ.anm), så venter en "Kahuna" på deg, klar til å jekke deg ned et par hakk. Men klarer du å denge denne karen så er du "out of the woods"!

Til syvende og sist, for denne gang siden det helt sikkert kommer noe nytt senere, så introduserer Sun og Moon noe som kalles "Z-angrep". Disse kan kun brukes én gang per kamp, men gjør opp for dette i angrepskraften. Hver eneste Pokémon-type vil ha sitt særegne Z-angrep som utløses av treneren.

Jeg gleder meg som en liten unge!

Hva ser du mest fram til ved Sun og Moon? Hva syns du om oppdateringene? Legg igjen en kommentar!

#spmg #spillmagasinet #pokemon #blogg #gaming #sunogmoon #nintendo3ds

Kilde: http://www.pokemon-sunmoon.com/en-us/

Sonic med støttebandasje i nykter tilstand

Med musikk som kunne inspirert selveste Mahatma Ghandi til å bli voldsmann er Sonic 1 og 2 skrevet inn i historiebøkene som en legende fra Sega-tiden. Det er en stund siden sist, og denne gangen er det på tide å teste en av de mer tvilsomme titlene i samlinga. Velkommen til et nytt kapittel i reisebrev fra skjærsilden.

Jeg har egentlig aldri vært en spesielt stor tilhenger av Blue Mario. Det er nok derfor jeg alltid har følt en kraftig tilfredsstillelse hver gang den dumme piggmusa kommer på jumboplass i Mario & Sonic i Sochi-OL. Det er forøvrig mitt favorittspill fra Sega, unnskyld, SEEEEEE-gah! (se intro til et vilkårlig Sega-spill for referanse). Sommer-OL-spillene kommer på en god andreplass for det er rett og slett ingenting som slår synet av vennene dine som forsøker synkronsvømming i TV-stua, eller Yoshi som detter av hesten og knekker nakken i en gren så tåpelig som sprangridning.

Til tross for mitt mangelfulle forhold til denne metamfetamin-reklamen som Sonic sannelig må kunne anses for å være, så følte jeg at det var på tide å trekke ham frem i lyset og skrive noen ord om ham. Det er tross alt, nok en gang, annonsert et nytt Sonic-spill hvilket later til å ha gått alle respektable medier hus forbi. Jeg anser det som min borgerplikt å bidra til gjentatte falske forhåpninger blant de stakkars tilhengerne der ute.

Som enhver engasjert skribent med selvrespekt måtte jeg naturligvis gjøre litt research i forkant av dette innlegget. Desverre viste det første Sonic-spillet på Sega Mega Drive seg å være så dårlig at min RetroN5 ikke engang gadd å laste inn kassetten. Så da gikk jeg heller for toern, det er jo det man gjerne gjør i en situasjon så desperat som denne. Input-lag til tross skred jeg til verket som den stolte gameren jeg er, med støttebandasje på høyre (muse)arm og en autentisk Sega Mega Drive-håndkontroll mellom hendene. Forøvrig vil jeg bare spørre, hva i himmelens navn er greia med den knappeplasseringen?

Spent satte jeg i gang med de første banene. Opp, ned, rundt, frem, tilbake, hopp og sprett. Hvor mye kokain må jeg egentlig ta for å følge med på hvor denne greia løper? Jeg kom meg nogenlunde helskinnet gjennom første sone, før jeg så kom til en form for kjemifabrikk. Jeg tenkte at det er jo litt spesielt å utforske en slik fabrikk uten verneutstyr, men på dette punktet hadde nok denne gærningen av et utøy sniffa så mye kola at FARC-geriljaens inntektsbudsjett sannsynligvis hadde økt med 250%. YOLO, ikke sant?

Jeg måtte til slutt bare gi opp å følge med på hvor på skjermen jeg var, for med så mye hopping og spretting er det mere enn bare fire kvister som deler seg. Jeg er temmelig sikker på at jeg har utviklet kvadruppelt dobbeltsyn og sympati-epilepsi. Men det nye spillet blir sikkert bra det, hvis det kommer.

I mellomtiden anbefaler anbefaler min indre sadist Mario & Sonic at the London 2012 Olympic Games.

Hva er ditt favorittspill fra Blue Mario-serien? Hvilke forhåpninger har du til Segas nyannonsering? Liker du synkronsvømming, eller har du innsyn i hva som gikk gjennom huet på de som laget håndkontrolleren til Sega Mega Drive? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg hva DU har på hjertet.

#spmg #blogg #sonicthehedgehog #sega #yolo

Ikke gå glipp av The Nordic Cosplay Championship!

Hvert år arrangeres The Nordic Cosplay Championship på NärCon i Linköping, Sverige og sendes på riksdekkende svensk TV. (Hei NRK, lukk opp øynene!)

NCC er et samarbeid mellom festivalarrangører fra hele norden, med representater fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, som sammen kvalifiserer cosplayere fra sine respektive land til finalen på NärCon.

Årets finale finner sted lørdag 30. juli, kl 22:00. Om du ikke befinner deg i Sverige kan du følge showet live på http://www.svtplay.se/cosplay. Hvem vet, kanskje det blir Norge som vinner i år? Det er alltid morsommere å se NCC sammen med noen, så hvorfor ikke bli med i Banzaicons online viewing party? Ta turen innom https://www.facebook.com/groups/sencc2015/! :)

Om NCC

  • Arrangeres årlig på NärCon-festivalen i Linköping, Sverige og kringkastes på TV (Sverige) og nett-TV (resten av deltakerlandene). Ble for første gang arrangert i 2012. Igjen, lukk opp øynene NRK!
  • Deltakerne består av tre representater fra hvert av landene, kvalifisert gjennom cosplaykonkurranser på egne festivaler i de respektive landene.
  • Island sender kun én representant.
  • Inviterer til samarbeid mellom cosplaymiljøene i alle de nordiske landene: Island, Norge, Sverige, Finland og Danmark.
  • Bygger broer, forståelse og vennskap mellom kulturer og mennesker.
  • Bidrar til å øke interessen for cosplay og evnen til å lage fantastiske kostymer og rekvisitter.

Personlig heier jeg på at vi også her i Norge kan få økt synlighet og forståelse for cosplay. Tenk så kult om vi kunne sett en årlig mesterskapsfinale innen cosplay på selveste statskanalen?

Hvem heier du på? Legg igjen en kommentar med din favoritt :)

#cosplay #ncc #nordiccosplaychampionship #narcon #banzaicon #torucon #metrocon #spmg #blogg

Nei, du blir nok ikke utestengt fra Pokémon Go

I lys av alle ryktene om hvorvidt Niantic kommer til å utestenge deg eller ei for å spille Pokémon Go før lansering så vil jeg bare påpeke dette: Det gir overhodet ingen mening fra verken et markedsføringsmessig ståsted eller et økonomisk ståsted å utestenge dine mest ihuga tilhengere.

I tillegg så har Niantic kun seg selv å takke for ikke å ha innført en geografisk sperre i selve appen. Det er ikke spesielt vanskelig, spør en hvilken som helst systemutvikler. Meg for eksempel.

Videre til spørsmålet om hvorvidt de kommer til å faktisk utestenge deg eller ikke: Dette er det rett og slett ingen som vet. Det har hittil ikke kommet noen som helst form for offisiell uttalelse fra Niantic vedrørende dette på deres blogg, Twitter-konto eller Facebook-side. Det har heller ikke kommet noen uttalelse på Pokémon Go sin offisielle Twitter-konto. Snarere tvert imot, de skriver om hvordan de jobber på spreng med å legge til ressurser hele veien så alle kan kose seg med deres nye storsatsing. Så hva tror du? Hadde det ikke vært logisk for spillutgiveren å gi en eller annen form for bekreftelse til et nettsted som skriver noe om denne saken?

Her skriver nettstedet GamenGuide om hvordan Niantic angivelig skal ha advart de som har lastet spillet ned uloving om at de kan bli permanent utestengt. Ja vel? Hvor står dette? Ikke i noen av Niantics egne kanaler i hvertfall. Men frykt selger, så da smører de tykt på hos GamenGuide og hos et utall andre nettsteder. Jeg gidder ikke linke til GamenGuide siden de ikke gidder å inkludere kildereferanser for slike alvorlige påstander.

Min konklusjon er at du trygt kan kose deg med barndomsdrømmen, for inntil videre har Niantic fortsatt til gode å utestenge noen som helst, for ikke å snakke om å komme med noen som helst form for uttalelse om temaet utestenging.

Go catch 'em all!

#pokemongo #nianticlabs #spmg

Naiviteten lenge leve: Star Trek Online får en velfortjent overhaling!

Tidligere i sommer gikk jeg til anskaffelse av en Xbox One. "Hvorfor det!?" vil mange kanskje spørre seg selv. Mens den gemene hop fritt sådde tvil rundt seg om min tilregnelighet, så lusket jeg i kulissene med en grandios plan.

Jeg hadde nemlig fått med meg noe som de enten A) ga fullstendig blanke i eller B) overhodet ikke hadde fått med seg. Til høsten kommer nemlig ingen ringere enn STAR TREK ONLINE til Xbox One! Noen mener kanskje at jeg er treig, spillet kom jo tross alt til PC for et halvt tiår siden. Pøh. Å kalle det en skam er en underdrivelse av kosmiske proporsjoner. Jeg er en enorm Star Trek-nerd, jeg har sett Star Trek i alle varianter siden jeg var en liten knott. Det skal sannelig være sagt at mange ting som bærer dette merkenavnet er av sådan kvalitet at bare en ordentlig fan kan elske det, så at jeg dømmer Star Trek Online anno 2011 nord og ned mener jeg veier temmelig tungt. Grafikken minnet i grunn mest om det som ramlet ut av Sierra på 90-tallet, og kampsystemet ga meg i grunn en følelse av at dersom Bollywood hadde produsert spill så hadde dette kommet derfra.

Nå derimot er fremtiden her! Året er 2016, teknologien er på vår side og det er Star Trek-universets femtiårsjubileum! Jeg ser lyst på livet! Klokere hoder ville kalt meg naiv, jeg kaller meg håpefull. Om nyutgivningen av Star Trek Online på Xbox One skulle vise seg å være en fiasko så er det heldigvis ikke mange bokstaver å bytte ut før jeg når stupfull.

Med med lovnader om betydelig forbedret grafikk, strømlinjeformet innhold spesielt myntet på konsoller, nye grensesnitt både i bakkemodus såvel som i romskipsmodus og spesialtilpassede kontrollfunksjoner for håndkontrollere så kan jeg ikke annet å la naiviteten skylle over meg som en flodbølge av håp og forventninger. Jeg trenger ikke trykke meg gjennom mange før-og-etter-bilder på sidene til Arc Games for å la meg overbevise. STO er endelig iferd med å få den overhalingen det så sårt trenger og som alle vi ihuga Star Trek-fans og Star Trek-gamere fortjener, for la oss være ærlige, det har ikke vært spesielt mange respektable Star Trek-titler i spillverdenen med unntak av Star Trek Armada 2.

Forhåpentligvis er ikke skjebnen så ironisk at det som kan bli Star Treks gaminghistories stolteste øyeblikk ender opp i en fantastisk fadese i merkevarens femtiende jubileumsår.

Jeg oppgraderte til Windows 10 og skjermkortet virker ikke!

Om du ikke visste det så er Windows 10 gratis frem til slutten av juli 2016 dersom du kjører en eldre versjon av Windows og denne versjonen er gyldig. Spillindustrien går fremover, du vil vel ikke bli igjen i fortiden med et operativsystem som ikke lenger gir deg 9000 FPS i Counter-Strike? Fremtiden er her, blir du med?

I går var jeg på grillfest i en lavvo i Nordkvelde. "Hva har dette med et skjermkort å gjøre?" tenker du kanskje nå, fint lite, men innimellom pølsegrilling og øsing av potetsalat hjalp jeg en venn av meg med å oppgradere fra Windows 7 til 10. Det er jo tross alt gratis frem til slutten av juli, Windows altså, ikke pølsene og potetsalaten. Om du skulle være fysen på rimelige pølser så sjekk nærmeste Rema 1000, ønsker du deg Windows 10 så sjekk www.microsoft.com

#Overhodetikkesponset

Tilbake til saken. Oppgraderingen var desverre ingen dans på roser da Windows Update i kjent stil hadde kræsjet hinsides dens egen evne til å reparere.
Det er heldigvis ikke veldig komplisert å fikse for den gjennomsnittlige datanerd, så lenge man følger instruksjonene på https://support.microsoft.com/nb-no/kb/971058 eller betaler meg for å gjøre det.

Etter at Windows Update var reparert gikk alt som smurt, Windows 10-installasjon var en suksess og vi returnerte til bålkos i lavvoen med pølser, flintsteiker, koteletter og salater. Det skal nevnes at jeg forspiste meg kraftig og ble nevneverdig dårlig i magen, men det er en historie som passer best rundt middagsbordet til svigers på en ubstemt søndag en gang i fremtiden.

I dag fikk jeg en melding fra min nylig oppgraderte venn om at skjermkortet hans ikke lenger fungerte optimalt. Det viste seg etter en times feilsøking og forsøk på feilretting at det i noen tilfeller kan oppstå driverkonflikter ved oppgradering av Windows fra en versjon til en annen. Dette kommer av etterlatenskaper fra forrige Windows-versjon og er enkelt nok å fikse, men kanskje ikke like enkelt å diagnosere. For å rydde opp i problematikken kan du bruke et fabelaktig lite verktøy fra Guru 3D. www.guru3d.com/files-details/display-driver-uninstaller-download.html, for å fjerne samtlige rester av skjermkortdrivere. Etter dette vil du kunne reinstallere skjermkortdriverne dine uten problemer.

Happy gaming! ....og til de av dere som fortsatt er skeptiske til Windows 10, takk for at dere holder meg i arbeid med deres ubegrunnede skepsis og frykt for nye ting.

Kjekke lenker

#jegerfaktiskikkesponset #windows #skjermkort #spmg #fremtidenerher

Jeg har klippet håret og blitt munk

Det er selvsagt spoilere i denne teksten.

 

Jeg kan ikke huske sist jeg var så stiv og støl i armer og bein og kroppsdeler jeg kun har hørt om i anatomiske eventyr blant dyner og laken. Men det er bare å regne med at du er litt stiv her og der etter tre akter med Diablo III: Reaper of Souls! ....på en og samme dag. 

I påvente av Nintendo Treehouse-sendingen som sannsynligvis vil omhandle en utsettelse av Zelda, lanseringen av Super Pokémon Maker og et nytt "halvveis populær Nintendo-karakter in space"-spill, så måtte jeg finne noe å ta meg til noe for at ikke apatien skulle få overtaket.

Siden det nå er sol og sommer og fabelaktig vær ute, så har det blitt rikelig med tid til å sitte inne og gjøre seg kjent med Diablo III, og jeg vet ikke helt hva som er så gøy med det, men timene flyr unna som bare det. Det er et eller annet med å trekke fiender til seg gjennom lufta og slippe tre svære kirkeklokker i huet på de som er merkelig tilfredsstillende, og faktisk ikke veldig langt unna hva jeg ser for meg hver gang noen ringer meg fra Norsk Gallup.

Eller kanskje det er storyen? Jeg har mistet tellingen på hvor mange demoner og monstre jeg har dasket meg forbi på min ferd gjennom denne fabelaktige historien spekket med familiedrama, vold, blod og fantasifostre. Nå står jeg foran diamantporten til himmelen, ført dit av min jakt på en jentunge som ble bragt til verden av Satan sjæl og en av hans groupies som selvfølgelig forrådte hele vårt reisefølge på overtid i forrige akt. Slik utspekulert dribling finner man kun i ekstraomganger i søreuropeisk "toppfotball". Man kan i grunn ikke annet enn å digge historien, det virker nesten som den er skrevet av en ung og bitter Dan Brown med en kjærlighetssorg inspirert av Edward Cullen.

Jeg sier som de aldri sa under forestillingen til barneskolens juleavslutning: Jeg GLEDER meg til femte akt! Jeg kommer selvfølgelig til å finne deg og sette huet ditt på en påle om du spoiler resten av spillet for meg. Jeg vet hvordan det gjøres, jeg har nemlig sett ganske mye Game of Thrones.

Spiller du Diablo III på Xbox One? Skrik ut, da kan vi kanskje spille sammen!

#xboxone #diablo3 #reaperofsouls #spmg #spillmagasinet

Singeltilværelsen er i grunn helt OK

Jeg liker ikke å binde meg. Jeg liker å være fri og frank og gjøre litt som jeg vil. Det er deilig å kunne utforske hva jeg vil og gjøre ting jeg har lyst til uten at noen andre skal si det er greit først. Men jeg er også en såkalt "teamplayer".

Er ikke du også lei av å føle at du sitter lenket fast, at du ikke bare kan gå og finne på noe annet når du selv føler for det? Det er jeg. Jeg syns det er tåpelig å ikke kunne bestemme over min egen fritid. Jeg syns det er helt idiotisk at noen andre skal diktere hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det, til og med hvor og hvordan! Noen ganger får du rett og slett bare lyst å be enkelte mennesker om å pelle seg dit pepper'n gror.

Mange ganger har jeg tenkt at jeg burde i grunn bare akseptere at noen er sånn, og at alt dette er for alles beste. Om jeg drar så går det faktisk utover andre mennesker også, det er jo temmelig egoistisk av meg å bare fordufte, er det ikke? Jeg er en voksen mann, jeg bestemmer da virkelig over meg selv og min egen tid, gjør jeg ikke?

Noen ganger tror jeg at jeg gjør dette mot meg selv bare fordi at jeg er redd for å være ensom. Jeg føler at jeg trenger noen å prate med, eller bare noen å være med, så jeg ikke skal kjede meg. Sånn er det faktisk ikke, jeg kan ha det hyggelig i mitt eget selskap. Det kan du også.

Dette handler ikke om kjærllighet eller samliv.

Singleplayer er faktisk ganske ålreit likevel, så nå tenker jeg at jeg tar meg en ekstra runde i Forza Horizon 2!

#xboxone #singleplayer #spmg #multiplayer #spillhverdagen #forzahorizon2

Jeg er egentlig veldig glad i mus

Tom & Jerry til NES avbildet i sitt rette element. Merk at dette er en SCN-variant. Aiai!

 

Men jeg er ikke glad i:

  • Tegnestifter
  • Veps
  • Lekesoldater
  • Vandrende gebiss
  • Brennheit vanndamp
  • OST

Tom & Jerry: The Ultimate Game of Cat and Mouse! har alt dette. Velkommen til et nytt reisebrev fra skjærsilden der jeg gjør et tappert forsøk på å i det minste prøve alle spillene i samlinga mi.

Med et første brett vanskeligere enn inngangsprøven til Mensa så er ikke dette noe for individer som rangerer lavt på evolusjonens rangstige, slike individer som eksempelvis undertegnede. Nå har jeg brukt en halv time av mitt liv som jeg aldri vil få tilbake på å gjøre ting som de fleste har mareritt om lenge etter at barnebarna deres er blitt pensjonister. Ufrivillig tramping på tegnestifter, skinker svidd av brennheit damp fra gamle kloakkrør, gebiss på ville veier klare til å tygge deg i skinnleggen.

Jeg har blitt game over flere ganger enn jeg er i stand til å telle. Jeg har gått i omtrent alle feller og kræsjet i samtlige monstre. Da jeg endelig rundet første brett varte ekstasen omtrent like lenge som en viss typisk kjip mannlig opplevelse. Det første som møtte meg var HUMMER. Hummer!? Game over. Takk for meg. God natt.

Men en viktig naturvitenskapelig oppdagelse har jeg gjort. Tilsynelatende har mus og tegnestifter et rent magnetisk forhold til hverandre. Noe kattekrek fant jeg aldri.

Nå er jeg fullstendig på kjøret!



Jeg var skeptisk i starten, men jeg bestemte meg for å ta en sjanse. Nå er jeg fullstendig på kjøret.

Jeg ble nylig den (stolte?) eier av en Xbox One og har benyttet de siste par dagene på å finne ut av hvilke spill jeg skal tørre å kjøpe. Hva er søppel? Hva er skrot?

Forza Horizon 2 er ihvertfall IKKE det. Til og med jeg som ikke er noe glad i bilferie syns det er en fryd å "kruse" langs veiene i de varmere delene av vårt kontinent, nærmere bestemt landet vi assosierer med vin, ost og Kjetil Rekdals ubegripelige straffespark fra kampen mot Brasil i fotball-VM 1998, Frankrike. Jeg håper og tror det blir muligheter for å kjøre i flere land også, kanskje jeg kan herje villmann fullstendig uten konsekvenser på E18 gjennom Oslo? Skrense inn inn i alle gjennomsnittsmålerne fra Larvik til Kristiansand? Benytte kollektivfeltet? Hevnen er søt, og forhåpentligvis også både sannsynlig og gjennomførbar.

Forza Horizon 2 er et spill som jeg tror hvem som helst kan like, så lenge man husker på å sette en komfortabel vanskelighetsgrad. Jeg opplevde at å kjøre en hvilken som helst bil på noe høyere enn easy var som å danse tango på et nybonet gulv med et stykke våt Sterilan på hver fot. Hva er veigrep?
Etter å ha satt vanskelighetsgraden ned til easy begynte jeg å vinne, faktisk så vant jeg hvert eneste løp hvilket passer meg aldeles ypperlig. Ikke noe er som et spill som tilfredsstiller min allerede arrogante holdning til mine egne kjøreferdigheter!

All spøk til side, dette er virkelig et bilspill som rettferdiggjør Xbox Ones eksistens. Si farvel til Need for Speed og GTA, Mario Kart kan ta seg ei bolle, dette er virkelig et fortreffelig spill. Forza Horizon 2 har alt et godt bilspill trenger:

  • Et ufattelig antall biler du bare kan drømme om i det virkelige liv, med mindre du er i samme skatteklasse som Petter Stordalen og Olav Thon.
  • Avanserte muligheter for å skreddersy bilene dine OG lakkere de i sprø farger! Digital camo, hallo?
  • Varierte typer billøp, garantert noe for enhver smak.
  • Free roaming!
  • Pent vær (ekstra bonuspoeng for dette!).
  • Akseptabel partymusikk, INGEN Freddy Kalas på radioen. Halleluja!
  • Fast and Furious-utvidelsespakke! <- Denne GLEDER jeg meg til å prøve!

Det er virkelig ingen grunn til å lure på om du trenger dette spillet, om du ikke syns bilkjøring er direkte motbydelig så er dette et spill du kommer til å kose deg med, og klokka kommer du til å glemme fullstendig!

Jeg angrer ikke ett sekund! Hva venter du på?

#xboxone #spmg #forzahorizon2 #forza

Jeg KLIKKER!

Timesink, get it?

Har du noen gang opplevd å bare bli sittende med et aldeles tullete spill i timesvis uten å legge merke til det? Det har sannelig jeg. Frozen Bubble, Clicker Heroes, 2048, FIFA 99, djevelen har mange fjes. Noen ganger forsvinner bare tiden som om den skulle vært kjærleiksbarnet til selveste Waldo og Carmen Sandiego. "Hvor ble klokka av?" tenker du kanskje etter tre timer med tanketom klikking og trykking gjennom utallige brett i <sett inn tidstyv her>.

I dag var det min tur..igjen.. Jeg spiller ganske mye League of Legends, og i det siste har jeg merket at køen kan ta opp til ti minutter før jeg endelig finner en kamp, så da tenkte jeg at det kunne vært fint med et lite spill å spille mens jeg venter. Siden jeg er møkklei både 2048, Clicker Heroes, Frozen Bubble og ikke minst spillverdenens utgave av Jehovas Vitner: FIFA-franchisen, så tenkte jeg å prøve ingen ringere enn One Finger Death Punch. Jeg så det tross alt på en stream på Twitch en gang i tiden, jeg trenger ikke rare overbevisningen for å prøve nye ting som du kanskje ser.

One Finger Death Punch er et lite spill til prisen av en kroneis som du finner i Steams utømmelige bibliotek. Med en internettforbindelse som er gjort opp av litt mere enn bare to kopper og en streng så laster du det ned innen lørdagsbarnetimen er over. Spillet er løselig basert på kung-fu og handler om å trykke, og trykke, og trykke.
Du er strekmannen illustrert på alle verdens dodører, og du slåss mot uendelige horder av fiender som er like estetisk tilfredsstillende som det du er, i 2D Det er i grunn hele spillet. Det er flere forskjellige typer brett. I noen slår du med nevene, i andre har du en lyssabel, i noen tilfeller har du laserinspirerte nunchakus og i noen tilfeller kaster du kniver. Er du ikke kjapp nok så er alt som skal til for å kverke deg ett treff, spillet heter tross alt One Finger Death Punch.

Kontrollene er like vanskelige å forstå som en fyrstikk, og du slår til hver side av deg selv ved å trykke på henholdsvis venstre og høyre musetast i stadig økende tempo.

Dette var min lørdag, tanketom klikking gjennom ettermiddagen mens hybelkaninene ler av meg. Har du planer om å gjøre andre ting så begynner du ikke på dette spillet, for når det kommer til å stjele tiden din så kan Angry Birds bare ta seg ei bolle! Men for all del, det var veldig underholdende og ekstremt vanedannende! Terningkast 10!

Hva er din verste timesink?

#gaming #onefingerdeathpunch #timesink #tidsfordriv

Motion sickness suger!



For to uker siden skrøyt jeg på meg at jeg skulle spille gjennom alle spillene i samlinga mi, og første spill ut var Lego Star Wars The Complete Saga. Dette viste seg å ikke være en spesielt enkel sak, ikke fordi at spillet var kjedelig (selv om det var dørgekjedelig!), men fordi at jeg som mange andre sliter med motion sickness når jeg spiller enkelte spill. Tidligere har dette vært spesielt utslagsgivende i FPS-spill så jeg har verken spilt spill som Counter-Strike eller Battlefield siden ungdomsskolen, og det begynner jo å bli noen uker siden.

Det er faktisk så ille at jeg måtte gi meg etter ti minutter i Titanfall. Jernbanen i Minecraft ble det heller aldri noe av. Perfect Dark tør jeg ikke prøve engang, og om jeg skulle forsøkt å fullføre GoldenEye til N64 så hadde gulvmatta rømt i sikkerhet! Så kvalm blir jeg at det er til umiddelbar fare for både inventar og luftkvalitet. Overwatch har jeg rett og slett bare vært nødt til å late som at ikke eksisterer.

Nå får jeg også denne reaksjonen i noen third person-spill. Likevel utfordrer jeg skjebnen nå og da, som for to uker siden da jeg tenkte at jeg skulle klare å fullføre Lego Star Wars The Complete Saga. Den gang ei! Jar Jar Binks viste seg ikke én eneste gang, men likevel ble jeg så uvel at en gjenforening med gårsdagens lunsj var nært forestående.

Konklusjonen er at for mitt vedkommende er dette spillet fullstendig uspillbart. Så hva er neste spill på lista? Vi får se... En ting er i allefall sikkert og det er at motion sickness SUGER!

Sliter du med motion sickness når du spiller? Hvilke spill har du vært nødt til å gi opp?

Reisebrev fra skjærsilden



Som mange andre ihuga spillsamlere så har jeg altfor mange spill som jeg nesten ikke har rørt en gang. Det har jeg nå endelig bestemt for å gjøre noe med, og for at det skal være litt mere motiverende for min egen del så velger jeg like så greit å dele mine eskapader med dere internett-ere!

Jeg samler hovedsaklig på konsoller fra Nintendo som ble lansert for tittekassa, hvilket innebærer NES, SNES, N64, GC, Wii og Wii U. Gjennom årenes løp har det hopet seg opp med både kassetter og plater som er litt som Tine Melk, må ha det bare må ha det (også for oss melkeallergikere!). Situasjoner som følger herunder oppstår både titt og ofte hos den ene og den andre samler:

Jeg tuslet rundt på Retrospillmessen 2015 og så fikk jeg øye på det... "Shit ass, Young Merlin til SNES! Det har jeg ikke spilt siden jeg var 12 år gammel!" - Til informasjon er jeg nå 25 år, har eid spillet i snart 1 år og har fortsatt ikke spilt det siden jeg var 12 år.

Eller den UKV-utgaven av A Link to the Past, jeg har ikke spilt det på årevis, jeg ventet som bare rakkern rundt påsketider, jeg fikk det og har fortsatt ikke begynt på det.

Eller det SUPERTILBUDET på Harry Potter og De vises sten samt Harry Potter og Mysteriekammeret til GameCube, kun kr. 50 pr stk. Det er klart man må slå til, Harry Potter er jo en superkul filmserie!..... D'oh. Makan til møkkaspill!

Men selvsagt måtte jo alle disse med mange flere inn i samlinga, og nå kommer min straff. Nå må jeg faktisk spille gjennom mye av elendigheten. Så nå begynner jeg... med Lego Star Wars The Complete Saga!

Følg med for ytterligere korrespondanse fra skjærsilden.