ReCore - Et populrkulturelt Frankensteins monster

En skikkelig kjekkas

 

Ikke alle ideer er gode. For eksempel steke to egg i en altfor liten panne, spise plser med lk samme dag som du skal p din frste date noensinne (i en alder av 18 r), spise en hel eske lkerol p en heldagsprve p videregende. Hvis du klarer fordye det faktum at lakserende pastiller p eksamener ikke er en god id, og at r lk gir hun du er s heit p like mye lyst til kysse deg som enkefru Hansen i fjerde, s br det ikke vre spesielt problematisk for deg forst at ReCore heller ikke er en spesielt god id.

Eller, det var en god id da Gearbox Software hadde den og manet frem Borderlands. N er den bare brukt opp, omtrent slik magen din fles nr det nrmer seg lunsj p heldagsprven etter at du har ufullstendig brutt ned sukkerfritt godteri. Det skal nevnes at utvikleren faktisk har forskt seg p vre litt original, de har piffet opp sin Borderlands-klone med den robotiske fetteren til Dogmeat fra Fallout, s det gikk grnt likevel.

Men hvordan er det egentlig spille?

I en pningsscene som minner overraskende mye den siste Star Wars-filmen vkner du opp som en vaskeekte kopi av Rey, ei dame med navnet Joule og hun befinner seg p en planet kalt Far Eden. Denne planeten skulle tilsynelatende terraformes til et nytt paradis etter at vi (menneskeheten) regelrett kdda til vr forrige planet. Du gjettet riktig, vi rvkjrte jordkloden s vi mtte finne oss et annet sted infisere. Her er du som det eneste mennesket i mil omkrets, for gud vet hva som har skjedd med dine skipskamerater, mutters alene og m... jeg er ikke helt sikker egentlig, men det blir forklart i en ikke fullt s koselig hjemmevideo fra det jeg mener erindre er Joules pappa. Jeg husker desverre ikke s mye av denne videoen, jeg ble i grunn mere engasjert av hvorvidt dette faktisk ER Joules pappa. Dette er ikke et familieforhold vi kan vre helt sikre p da vi hittil ikke har blitt presentert med noen troverdig dokumentasjon som underbygger denne pstanden. Hadde denne mannen egentlig noensinne hunkydory med Joules mor? Er Joule kanskje et prverrsbarn? Eller er hun en robot, slik som bikkja? Jeg kjenner at disse sprsmlene er betraktelig mere engasjerende enn historien i dette spillet har vrt hittil. Til tross for alle usikkerhetene rundt hvorvidt mannen i hjemmevideoen er Joules faktiske faderlige opphav, s kjemper jeg meg videre.

Med rakettrulleskyter og sko med innebygd hoppestokk er det flytte seg fra A til B betydelig mere fornyelig enn i de frste timene av <sett inn generisk progresjonsdrevet adventure-spill>. Det er et stort pluss at jeg ikke er tvunget til krype fremover. Desverre er ikke denne tidsbesparelsen verdt det islandske bruttonasjonalproduktet engang, da denne tas igjen av en uforstelig lang ladetid mellom hver gang man gr fra en sone til en annen.
Dette spillet m lade oftere enn en muskedunder fra den amerikanske borgerkrigen, det ligger dermed ikke akkurat an til terningkast sju. Det er dog en bonus at det sammes ikke kan sies om Joules rifle. Den kan rett og slett ikke g tom for ammunisjon, og som om ikke det var nok s er autosikting en like stor selvflgelighet i dette spillet som det chihuahuer er i Paris Hiltons veske. Med andre ord er kampdelen av spillet direkte deilig ettersom jeg er omtrent like treffsikker som Lucky Lukes alkoholiserte tremenning.

Men dette holder desverre ikke til veie opp for denne kompilasjonen av klisjeer. ReCore inneholder ikke et fnugg av originalitet. At det finnes mennesker der ute p den store veven som mener at dette er for Xbox hva Legend of Zelda alltid har vrt Nintendo tar jeg som en personlig fornrmelse. Hadde jeg vrt i stand til ta slike ord i min munn s ville jeg oppskt lege umiddelbart.

Det finnes flere andre aspekter i dette spillet som jeg ikke har utforsket nr jeg skriver dette sammendraget, det er rett og slett av den enkle grunn at jeg ikke fler det fortjener mere.

Jeg tviler p at dette er et spill jeg noensinne kommer til fullfre, og jeg kjenner at akkurat n irriterer jeg meg mere over at man ikke kan ekstrahere digitale kopier for kaste de p havet enn det faktum at jeg faktisk er i besittelse av spillet.

Kan man egentlig kalle det et spill? Jeg fler at ReCore er en sammensydd kavalkade av resirkulerte ideer fjorten studioer har hatt tidligere, en populrkulturell fremtidsklone av Frankensteins monster, rett og slett.

n kommentar

Hildur

Takk for fin og interessant anmeldelse! :D

Skriv en ny kommentar